De 9 beste og verste Linux-nettleserne

Brave er en relativt ny nettleser med åpen kildekode-legitimasjon og en elegant design, og tilbyr en annonsefri og sporingsfri nettleseropplevelse. I høy grad i samsvar med standarder, er det mest interessante aspektet ved Brave dens fokus (med nettleseroppmerksomhetstoken og finansieringsmodell) på å betale nettsteder for innhold.

Med Brave Wallet kan du anonymt tipse utgivere som er registrert hos Brave. Du kan også tilby månedlige bidrag fra den digitale lommeboken. Brave har til hensikt at denne typen oppførsel skal erstatte visningsannonseinntekter for nettsteder som er genuint populære blant leserne.

Google Chrome-nettleseren fungerer like bra på Linux som på andre plattformer. Hvis du er all-in med Googles økosystem, er det enkelt å installere Chrome. Hvis du liker den underliggende motoren, men ikke forretningsmodellen, kan Chromium åpen kildekode-prosjektet være et tiltalende alternativ.

Chrome er imidlertid bare halvhjertet utviklet for Linux. Google lanserer offisielt to 64-bit binærfiler i RPM- og DEB-pakker.

Krom er åpen kilde motoren i hjertet av nettlesere som Google Chrome og snart Microsoft Edge. Imidlertid brukes den sjeldnere som en daglig nettleser (unntatt av teknologikyndige utviklere) og i stedet som en plattform for fremtidig utvikling.

Ingenting hindrer deg i å installere Chromium. Noen Linux-distribusjoner inkluderer versjoner av Chromium i applagrene deres. Derimot, Chrome og Chromium ikke liker funksjonsparitet. Google legger til ekstra funksjoner i Chrome som den ikke legger til i Chromium, inkludert noen videogjengivelsesverktøy.

For de fleste superbrukere av Linux er Firefox den foretrukne nettleseren. Den er rask og fullverdig, standardkompatibel og tar imot et rikt økosystem av nettleserutvidelser og temaer. Dessuten holder synkroniseringsverktøyet forskjellige Firefox-installasjoner synkronisert, inkludert mobilversjoner.

Hvis du trenger en vanlig daglig nettleser, er Firefox et utmerket valg.

En gang i tiden var Konqueror den beste nettleseren på Linux. Men i disse dager er det ikke så populært blant Linux-brukere. Selv om den fortsatt er tilgjengelig på KDE-baserte distribusjoner, kan ikke nettleseren følge med.

Ikke desto mindre er det en anstendig go-to hvis du trenger å sjekke et enkelt nettsted i en alternativ nettleser eller å utforske innholdet i filsystemet ditt.

I de tidligste dagene av World Wide Web involverte standardmetoden for surfing en tekstbasert nettleser. De fleste bruker ikke verktøy som Lynx lenger, men nettleseren er fortsatt aktivt utviklet. Det er en flott ressurs for folk som er vant til å jobbe i ren tekst.

Det eneste forbeholdet er at moderne nettsteder har en tendens til å gjengi på en klønete måte. For eksempel kan et WordPress-nettsted med en sidefelt vise alt innholdet i sidefeltet og deretter vise siden eller innleggsinnholdet. Problemet er ikke så mye med Lynx eller dets søsken, som det er med utviklende nettstedsdesignstandarder som fremmer estetikk fremfor semantisk strenghet.

Opera har funnet et myk sted med superbrukere. Den har alle funksjoner, med vekt på tilkobling, og har en VPN.

Standard venstre sidefelt åpner funksjoner som personlig tilpassede nyheter, Facebook Messenger, bokmerker, hurtigvalg og lignende verktøy. Flow-funksjonen synkroniseres med mobil Opera for å fremme sømløs overlevering av data mellom enheter.

Opera er en god, stabil nettleser som ikke har funnet markedsandelen den fortjener.

Vivaldi er som Opera. Det er en flott nettleser som ikke har en stor markedsandel, selv om begge nyter en hengiven følge av superbrukere.

Vivaldis krav på berømmelse er dens vanvittig høye grad av tilpasning. Ting som verktøylinjen kan flytte rundt i nettleservinduet. Vivaldi støtter Chrome-utvidelser, noe som er et pluss, men den største ulempen er at den har en tendens til å kvele seg på enkelte nettsteder lettere enn andre nettlesere.

Men hvis du har lyst på en kraftig nettleser med mange konfigurasjonsalternativer, er de mindre grove kantene til Vivaldi en billig pris å betale for det du får.

Opprinnelig kjent som Epiphany, fungerer nettleseren nå bare kjent som Web som standard for skrivebordsmiljøene Gnome og Pantheon. Det er basert på WebKit, så det er rimelig standard-kompatibelt, men følger den nylige logikken til Gnome og Pantheon med å tilby et bare-bones-grensesnitt som er vanskelig å tilpasse.

Nett kan fungere bra som en backup-nettleser, men de fleste avanserte brukere vil sannsynligvis velge et mer utvidbart alternativ.